Cartagena, San Blas, Panama

Naa er det ei stund siden forrige reisebrev, men dette er det fOrste paa ny PC kjOpt i Panama (Colon). Den gamle nekter aa starte mer og vi sender den hjem til Norge i haap om aa faa den reparert eller erstattet ved hjelp av den fantastiske trygghetsforsikringen vaar som skal dekke det meste. Pcen er det eneste vi har forsikret ombord foruten ansvarsforsikring paa baaten. Men vi har altsaa kjOpt en ny PC (HP pavilion ze5400) fordi vi ikke har tid til aa vente paa reperasjon eller ny fOr vi gaar ut i Stillehavet. Dessuten har Morten faatt penger igjen paa skatten. Som dere ser er det ikke norsk tastatur, men spansk og engelsk.

Vi er altsaa naa i Colon i Panama. Colon blir beskrevet som ”et rottehull” og ”slum”, man skal ikke bevege seg utenfor marinaen, men ta taxi fra dOr til dOr. Vi har funnet ut at slik skremselspropaganda som regel er overdrevet, og selv om vi ser at det er mye slum her, saa skal det vaere greit aa gaa i hovedgatene i byen. Dessuten vekker det alltid en viss nysgjerrighet naar noe blir beskrevet saa negativt som Colon..... Er det virkelig saa ille som de sier? Er det duket for et lite eventyr her? La oss finne det ut. Cornell som har skrevet bOkene som fungerer som bibel for langturseilere har ikke skrevet noe om det deilige bakverket de selger her eller om den lokale restauranten vi spiste lunch paa hvor det var reker i deilig saus, kokosris og hjemmepresset juice.

ForelOpig har tiden her likevel gaatt med til praktiske ting. Vi har startet med bunkringen til Stillehavet. Hermetikk, nudler, pasta, ris og drikke. Vi skal fylle Solid opp til randen. Det er ogsaa mye papirarbeid i forbindelse med innsjekking og transitten gjennom kanalen. Det koster penger. Akkurat naa venter vi paa at det skal komme en person for aa maale opp baaten. Ironisk nok for aa sjekke at den ikke er for stor for kanalen. Han skulle komme mellom klokken 09.00 og 11.00, naa er klokken over halv tolv. Det er hett i baaten, svetten renner langs nesevingene mine. Baaten er maalt opp fOr den, men det betyr ingenting. Det skal maales om igjen her, og betales her. Er vi heldige faar vi starte paa gjennomfarten av kanalen paa mandag eller tirsdag. Paa sOndag skal vi hjelpe en tysk seilbaat gjennom, vaere med og holde trosser. Det koster 60 US aa leie det tauverket man trenger for aa gaa gjennom. Det skal bli godt aa komme gjennom, og det skal bli artig aa oppleve kanalen.

Paa turen hit fra San Blas Oyene merket vi tydelig at vi naermet oss en aare for skipstraffikk. Supertankere passerte lille Solid fra alle kanter, og ved inngangen til kanalen var det en skog av skip som laa for anker. Panamakanalen, et maskineri som ikke stanser. Det er aktivitet aaret rundt hver eneste dag, og kanskje gaar vi gjennom fOrste paaskedag mens dere spiser appelsiner og kvikklunsj eller lammelaar.

For vi ankom Colon har vi som sagt vaert en tur innom Cartagena i Colombia og San Blas Oyene. Turen fra Bonaire til Cartagena tok ca tre – fire dOgn. Vi hadde den rOffeste sjOen saa langt paa turen siden vi startet fra Norge. ”Lena”, sa Morten, ”du maa ut og se paa bOlgene, men ikke bli redd, det er noen store grabser”. ”Hmm”, tenkte jeg, var det en liten sjans for at han var litt redd selv? Regner med at det var ca 18 fot (6 meter) brytende bOlger. Dette omraadet er kjent nettopp fordi det blir stygg sjO naar det blaaser, og i feruar og mars blaaser passaten paa det sterkeste. Vi fikk kjenne dette, men uten dramatikk. Hang for fOrste gang ut et langt tau i bue etter baaten for aa stabilisere den og senke farten. Det fungerte bra. Paa natten sendte vi ut security meldinger paa VHF fordi bOlgene var saa store at det var vanskelig aa se annen taffikk. Vi har jo ikke radar, saa vi hadde lyst aa melde fra til andre baater om at vi var i omraadet. Stort sett laa vi inne i salongen, pratet og leste. Stakk hodet ut med jevne intervaller for aa sjekke traffikk. Pratet videre om hvor himla bra Solid ligger i sjOen og hvor fornOyde vi er med henne. Og vi har det stort sett bra paa sjOen. Naar Morten ikke er stresset blir han saa mild saa mild. Myk i rOsten. Lurer paa om jeg har det bra, om jeg er sjOsyk om det er noe han kan finne til meg. Og jeg fOler meg som den eneste.

Saa ankom vi Cartagena i Colombia. Cartagena skal vaere den tryggeste byen i dette beryktede landet som de fleste seiler forbi. Vi er glade for at vi tok turen innom. BesOket er ett av hOydepunktene saa langt paa turen. I Cartagena er man paa historisk grunn, den gamle sagnomsuste gullbyen med alle sine festningsverk og undersjOisk vegg. Dessuten en utrolig sjarmerende marina hvor ”manageren” John prater med gjestene sine, og hvor det bare er aa spOrre hvis man lurer paa noe. Paa morgenen er det gratis colombiansk kaffe. Slitne etter seilasen inntok vi nydelig frokost i restauranten og etterpaa verdens beste dusj.

Verdens beste dusj er en utendOrs dusj i yacht klubben i Cartagena. Saa behagelig. Fugler som flyr over hodet. Kraftig vannstraale. Fossefall. Velger man den inderste dusjen kan man hOre bOlgene slaa mot land idet vannet skrus av. Det er en fin lyd aa tOrke seg til.

Jeg tenkte mye paa Ane Esmeralda naar vi var i Cartagena. Ane Esmeralda gikk i klassen min paa barneskolen, hun kom til Norge fra Colombia i fjerdeklasse og snakket spansk. I ei lekehytte utenfor huset vaart i Tananger fortalte hun meg hvordan det var aa vaere barnehjemsbarn i Colombia. Vi saa mange barn i trappeoppgangene i Cartagena. De sov paa lyse dagen, dyp sOvn med aapne munner. Det er lenge siden jeg har truffet Ane Esmeralda naa, men i Cartagena strOmmet minnen paa. At vi to gikk i skapet til mor paa badet og stjal haarfjerningskrem for aa fjerne dunet under armene fOr svOmmetimen. Husker dagen hun kom inn i klassen vaar. Vi jentene sloss om oppmerksomheten hennes. Hun hadde hvit lue med striper paa, vinterklaer. Var en spilloppmaker. Sjarmerende,temperamentsfull (noe som ifOlge frOken Ellen Hofsli skyldtes at i Colombia maatte man vaere det for aa overleve, hun forklarte det saa fint at jeg husker det enda, og hun hadde nok rett). Drag paa guttene. Sorte krOller og brune Oyne. En ekte Esmeralda med glans og intensitet. For i Cartagena laerte jeg at Esmeralda betyr smaragd.

Morten og jeg hadde det fint sammen i denne vakre byen. Spiste godt og shoppet. Kledte oss opp for hverandre og gikk paa restaurant. Spiste og drakk i mange timer. Mesket oss med deilig kjOtt og vin. Full pakke i godt selskap. Jeg nOt hvert Oyeblikk, og vet at det blir flere sammen med Morten. Den ene kvelden paa restaurant hadde vi selskap av tre norske backpackere som nok syntes at restauranten vi spiste paa var litt i dyreste laget for deres budsjett. Han ene av dem hadde lyst paa en fest, og ble med paa restauranten fordi det var ubegrenset vin innkludert i prisen. Da vi hadde faat menyen oppdaget han at det bare var til hovedretten var ferdig. Dermed satt han i sikkert halvannen time med den siste biten av indrefileten. Vi andre var forlengst ferdige med desserten. Vi hadde en hyggelig prat om kunst da hun ene var kunststudent og spesielt drev med fotografi. Kjaeresten hennes var rapper. Han med kjOttbiten, som for lengst hadde mistet traaden i samtalen, fikk helt nedpaa siste glass med rOdvin og stablet seg paa beina for aa trekke frisk luft. Han seg ned paa fortauskanten utenfor restauranten og sovnet. ServitOrene paa restauranten kunne etikette og hadde en god porsjon tolmodighet. Det var en fin restaurant, sannsynligvis med kokker som var stolte av profesjonen sin og arbeidet sitt. Nordmannen kjOrte sitt lOp, men restauranten fikk vel siste stikk naar vakten i dOren passet paa den fulle nordmannen som sov paa fortauet fOr desserten var fortaert, og de saa ham spy fOr han fikk hjelp til aa krype inn i taxien.

Vi fikk ordenet flere ting i Colombia. Blant annet med hjelp av en nordmann som har bodd der i 35 aar, fikk Morten nytt pass paa dagen fra den norske konsulen i Barranquilla. Nordmennen vi traff i Cartagena var interessante mOter med sin historie aa fortelle. Kanskje blir det bok av den ene historien en gang. Flere nordmenn har spurt om aa faa skrive hans historie. Nordmennene fortalte oss ogsaa om en norsk mann som sitter i fengsel i Cartagena grunnet en dophandel som gikk galt. Han ble tatt, og til sin hans overraskelse var det heroin han hadde med seg i baaten og ikke kokain. For heroin er straffene dobbelt saa lange. Vi planla aa besOke ham da han Onsker besOk, men bommet paa besOkstiden. Paa lOrdagen var vi for seine og paa onsdagen var det kun for koner og elskerinner. Vi ble anbefalt aa ikke reise paa onsdagen, for det er den dagen de har sex. Dermed fikk vi bare lagt igjen noen norske blader og et par bOker som noen andre faar ta med til ham. Ryktene sier at han faar overflytting til Norge etterhvert. Fengselsforholdene i Cartagena er ikke saa ille dersom man kan betale for seg, men naar det er slutt paa pengene blir forholdene meget daarlige.

I Cartagena mOtte vi ogsaa franskmannen Ludovic Hubler (Ludo) paa 27 aar. En ernergisk gutt med godt humOr og barnlig iver. Han haiker verden rundt og har som maal aa ikke betale noenting for transport. Han har kontakt med en del kreftrammede barn i Frankrike over internett. Forteller dem om reisen sin. Han Onsket aa haike med oss til Panama fordi det ikke finnes noen vei dit over land, kun geriljakontrollert jungel: ”the dying gap”. Grunnet dette er det mange reisende som Onsker aa faa reise med seilbaat fra Cartagena til Panama. Vi diskuterte forespOrselen, og selv om vi i utgangspunktet Onsket aa seile alene, tenkte vi at det ikke er saa langt til Panama. Vi tok ham med paa den betingelse at han maa betale for mat og dele paa utgifter til innsjekking etc. Saa fikk han ogsaa en tur innom San Blas Oyene som for de fleste er stereotypien av drOmmen om paradisOyen.

San Blas Oyene var virkelig idylliske. Vi sjekket inn der og fikk stempel i passet, noe som senere skapte stor forvirring naar vi skulle sjekke inn her i Colon, fordi de ikke trodde det var mulig aa gjOre det paa San Blas. Det var fOrste gang de hadde opplevd at noen kom med stempel derfra. Mannen som stemplet ville ha fem dollar, og det er ikke vanlig prosedyre saa vi spurte etter kvittering. Naar han ikke kunne gi oss det trakk han seg. Det ble litt tumulter ombord da Ludo rapporterte dette til immigrasjonen i Colon fordi han ville kjempe mot korrupsjon. Vi syntes det var unOdvendig aa starte kampen mot korrupsjon med aa gjOre livet surt for en alkoholisert betjent paa San Blas som spurte etter fem dollar (30-35 kr) han ikke fikk. Haaper at det gaar bra med ham og at han slipper med en advarsel.

Vi hadde omtrent ei uke paa San Blas i selskap med Petrell, en annen norsk jordomseiler fra Bergen. Her hadde vi de fineste snorklingsopplevelsene saa langt paa turen, vi kjOpte hummer, fisk og kokosnOtter av indianerne. Klarte til slutt aa fange to hummere selv og fant en konkylie som ogsaa ble kokt. KokosnOttene kan man ikke bare plukke fordi de tilhOrer indianerne.

Indianerne paa San Blas har teft for forretning og ser ut til aa vaere et arbeidsomt folk. Kvinnene i sine tradisjonelle drakter kom stadig ut til baatene i kanoene sine for aa selge ”mola”. De syr molaene selv, en dekorasjon med flere lag stoff, og bruker dem som et slags bryststykke. Slik staar kvinnene for en betydelig del av inntekten. Dersom man vil fotografere dem skal de ha en dollar. Indianerbarna var sjarmerende som barn er baade hjemme og ellers i verden. Vi hadde med oss noen ballonger og diverse godteri. Vi var paa en liten tur i en av landsbyene og fikk komme inn paa en skole. Laereren syntes det var hyggelig med besOk, og vi maatte si hva vi het og hvor vi kom fra. Ei lita jente kom bort til meg med ei skriveblokk for aa vise meg motivet utenpaa den, det var en isbjOrn. I landsbyen fikk vi ogsaa forklart at det ene huset var til aa holde fester i naar ei jente fikk sin fOrtse menstruasjon. Da var det feiring, og jenta fikk tradisjonell klesdrakt og ring i nesen. Vi har noe aa laere av det hjemme, der vi er livredde for flekker og hamstrer inn paa ”Libresse invisible”.

Og med det samme naar jeg fOrst er inne paa ”feministsporet”, saa maa jeg si at det er en forunderlig erfaring aa kjenne at vi i Norge faktisk har kommet lenger enn mange andre steder. I mOtet med andre seilere og turister er det noen ganger en slaaende fOlelse av forskjell mellom kjOnnene som ofte er vanskelig aa sette ord paa og gjOre eksplisitt. Men her kommer et lite eksempel. Paa San Blas traff vi to meget hyggelige menn fra Canada. Vi trivdes i deres selskap. Men saa skulle vi kaste hestesko. Det var tre norske menn tilstede, Ludo og de to Canaderne. Dessuten Marit fra Petrell og meg. Naar Marit og jeg skulle vaere med, saa gjorde vi det ikke saerlig skarpt. Det var fOrste gangen vi prOvde hesteskokasting. De utenlandske mennene var kjappe med aa foreslaa alle mulige handicap som de skulle ha naar de spilte mot oss damer. Jeg prOvde aa si at vi er ferske og trenger aa faa prOve oss litt fOr vi faar andre spilleregler enn mennene. Men de ga seg ikke, og Marit og jeg vekslet blikk. Nordmennene sa ingenting. De endte med at naar mennene spilte mot oss saa skulle vi gaa et skritt lenger fram enn dem naar vi kastet. Greit nok det for menn er sterkere enn oss. Men ikke nok med det saa skulle mennene kaste med venstre haand! I begynnelsen tapte Marit og jeg likevel, men vi ble flinkere etterhvert med siktingen. Tenk hvis vi hadde vunnet med disse reglene, ikke akkurat haela i taket av den grunn og ikke noe nederlag for mennene heller. Men vi vant ikke.

Hadde en skummel opplevelse paa San Blas. Klokken fem den ene morgenen vaaknet Morten og jeg omtrent samtidig. ”Kjenner du den lukta?”, spurte jeg. ”Ja”, sier Morten. Vi identifiserte den raskt som propan og kjente angsten stige. ”For all del ikke skru paa lyset”, sier Morten. Vi stikker hodene opp takluka og hOrer suselys fra propanflaska som staar i et lite rom framme i baugen. Morten aapner luka til rommet og faar koblet fra regulatoren. Vi faar Ludo ut i cockpiten. Lufter godt, og Morten husket paa at ved gasslekkasje skal man ta ei bOtte og ause luft med den ut av baaten, selv om det ser taapelig ut. Vi gjorde det. Fikk roet oss ned, og fant ut at det var selve regulatoren som foraarsaket lekkasjen. Det hadde korredert et lite hull i den. Det var skremmende. Naa vurderer vi aa behandle regulatorene med et eller annet. Vi har ikke hatt den det gikk hull paa saa lenge, har brukt den siden krysset til Kapp Verde i slutten av november.

Naa er vi alene igjen i baaten. Ludo mOnstret av i dag morges (naa skjertorsdag) da han syntes at det ble for dyrt for hans budsjett aa bo i Solid selv om han har betalt en god del mindre enn venner og familie som har vaert paa besOk her. Vi er ogsaa reisende som ham og vi vil ikke ha utgifter med aa ha ham ombord eller bare sitte igjen med ulempen mindre privatliv. Vi diskuterte dette i gaar daa vi hadde regnet ut hvor mye han skyldte oss, og han syntes det ble for mye. Han skal likevel vaere med oss gjennom kanalen for aa oppleve den og holde tau, og naa vet vi at det blir paa onsdag neste uke. Det som er artig med opplevelsen aa ha mannskap vi ikke kjenner paa forhaand, er at vi blir flinkere aa klarne luften, at vi maa si hva vi egentlig mener, og at vi laerer oss betydningen av aa klarere mest mulig ting paa forhaand. Tydelighet og om nOdvendig en konfrontasjon.

Vaar franskmann har ogaa en hjemmeside med bilder av blant annet oss og Solid. Ludo har ogsaa fungert som fotograf ombord og har tatt samtlige bilder i dette reisebrevet med unntak av det siste.

Vi snakker naa om neste destinasjon og vurderer aa ta en tur til Ecuador (fastlandet), muligens en tur i Andesfjellene fOr vi setter kurs for Galapagos.

Alt vel i Solid. God paaske til alle sammen.

Gratulerer Rakel med 11 aars dag 31 mars. Onkel syntes det var kjekt aa hOre stemmen din paa telefonen. Vi tenker paa dere paa Varden.

Gratulerer ogsaa Karl Idar og Robert med 30 aars dagene. Naa maa dere feire ordentlig!!(?)

Gratulerer Hans Kristian med "K" med 30 aars dagen. Gi livstegn!!

Gaute, hOrer du at Stillehavet roper paa deg? Sett Oret inn til en konkylie. Magnhild, takk for alle meldinger paa telefonen.

Kjekt at det er mye mailkontakt naa med Notarmen 6. Klem til alle der og til Besta. Tenker paa dere og haaper at alt er vel. PrOvde aa ringe i gaar, men kanskje er dere paa paaskeferie.

Ellers saa har jeg sagt opp jobben i Haa, takk for meg til dere paa kontoret.

Savner emailadressen til Hanne. Kan noen hjelpe?

PS! I gaar kjOpte vi et billig digitalkamera, saa naa blir det mer bilder framover.