| Hjem | Båten | Planlegging | Mannskap | Reiserute | Reisebrev | Skiblerier | Gjestebok | Linker | Sponsorer |
|
REISEBREV 11.06.05, CAIRNS AUSTRALIA Vi er i tropene igjen, og har seilt ca 2000 nautiske mil i løpet av de siste fem ukene. Hele tiden har vi hatt følge av Lynette og Renee i båten Te Kaihau, som vi ble kjent med i Tauranga i New Zealand. Vi har hatt to havkryss. Det første fra Opua i New Zealand til New Caledonia (ca 900 nautiske mil), det andre fra New Caledonia og hit til Cairns i Australia (ca 1250 nautiske mil). Begge uten dramatikk foruten de vanlige uhellene på kjøkkenet som innebærer noen knuste egg og gryter som velter. Jeg har vært veldig aktiv på kjøkkenet etter at vi fikk en trykkoker av Lynette. Det blir mye brød og kaker. Oppskrifter på enkle kaker som ikke krever for mange ingredienser mottas med takk i gjesteboken. Vi er glade for at båten fungerer fint, og er fornøyde med de utbedringene vi har gjort på rigg og seilgarderobe i New Zealand (nytt innerstag framme i tillegg til rullesystemet, et tredje rev i storseilet). Det var deilig å komme til tropene igjen, selv om vi har hatt lite sol og mye regn. New Caledonia er en fransk koloni hvor det tidligere har vært en del uroligheter knyttet til krav om uavhengighet. Utvinning av nikkel og gruvedrift er hovednæringen på øya. New Caledonia er et vakkert sted selv om hovedstaden oppleves noe trist. Vi klarte aldri helt å sette fingeren på hva som ga et trist inntrykk, men ihvertfall er det mange lokale unge menn som henger rundt på gatehjørnene på dagtid. Det ser ikke ut som om de har noe å gå til. Marinaen har skittent og stinkende vann. Likevel, et muldrende morgenmarked med store boller cappucino, fersk fisk, grønnsaker og frukt gjør det deilig å starte dagen. Kvinnene i gatene har fargerike, blomstrete kjoler. Man får gå i fred,og spør man om noe blir man møtt med vennlighet. New Caledonia har mange flotte ankringssteder, og vi opplevde naturen som annerledes enn det vi har sett i resten av Stillehavet. Frodig og grønt, rødt jordsmonn, stranglete furutrær og fredfylte strender. Flott snorkling, mange sjøslanger og skilpadder. Vi var tidlige i sesongen, så det var få båter på ankringsstedene. Vi hadde et gledelig gjensyn med familien på den norske båten Marialene og Nely og Johannes på den tyske båten Tirza. Vi traff dem på Iles des Pines, som sies å være Stillehavets perle. Og fint var det! Rart å tenke på fangekoloniene som eksisterte i dette vakre landskapet for ca fire generasjoner siden. Vi gikk en tur for å kikke på fengselruinene og tilhørende gravsted, full av anonyme graver. Naturen går sin gang, og de gamle fengselsmurene splittes i to av sterke røtter og harbarkede tre. Småfuglene flyr mellom vindus- og døråpninger i ruinene. Som om ingenting skulle ha skjedd. Men baguettene er fortsatt ferske, og croissantene fulle av sjokolade. De franske vanene er tydelige nok, selv om det ligger tradisjonelle utriggere på noen av strendene. En salig blanding av lokale og europeiske tradisjoner. Av motorveier og kjerreveier. Vi hadde glede av begge deler. For øyeblikket er vi i altså i Cairns. Vi kom hit for fire dager siden etter en rask og frisk seilas på ca 9-10 dager. Vi liker Cairns, selv om det er en by full av turister og suvenirbutikker. Her er det et utrolig fugleliv! Pelikaner, vadefugler på tynne bein som skiller hvite fjær fra mudder og noen papegøyelignende fugler som fyller trærne i bykjernen ved solnedgang. Røde skrik over bylarmen. Dessuten er det mye god mat her og et fantastisk offentlig svømmebasseng med grillanlegg. Delikat, rent, gratis. Alt dette får man tilgang til etter at man har fullført formalitetene som gjelder for innsjekking på det Australske kontinentet. Det er ingen enkel sak. Vi fulgte prosedyrene som står i ”Cruising Guiden” til Jimmy Cornell. Der er det et par feilopplysninger. Blant annet at man skal kontakte toll og havnemyndigheter minst tre timer før ankomst. Det riktige er minst 48 timer før ankomst. Overtredelsen kunne ha ført til ei klekkelig bot på maksimum 11 000 australske dollar. For norsk kurs gang med ca 4,5........ Kapteinen ombord (meg), slapp unna med et brev med en advarsel, som innebærer at jeg er registrert i databasen til myndighetene for overtrampet. Vennene våre på Te Kaihau, fikk det samme brevet og ei bot på 3000 Australske dollar fordi kapteinen ikke hadde visumet sitt i orden. De har sendt et brev med klage på boten, og avventer spent svaret. Dessuten fikk vi tilsnakk av politiet i går da vi grillet og drakk ei pils til maten på offentlig plass. I dag har vi greid oss fint foreløpig. Aller siste nytt er at vi i løpet av dagen har fått ny jolle i glassfiber med en tre hesters Yamaha påhenger. Vi tok ikke sjansen på den gamle, skrøpelige jolla vår i et farvann som er fult av saltvannskrokodiller og hai. På tirsdag begynner vi å daghoppe på innsiden av The Great Barrier Reef på vei mot Darwin. Vi er i rute selv om tidsplanen vår er stram. Vi gratulerer Rakel med vel overstått dag selv om det er lenge siden,det samme gjelder Pernille. Hvis jeg ikke tar helt feil har Jan Ivar også bursdag rundt disse tider. Gratulerer mor og far med overstått bryllupsdag. Onkel Rolf og Onkel Einar med overstått femtiårsjubileum. Så må dere nyte forsommeren der hjemme! Har lyst å hilse spesielt til Frode og Thomas! Her er et fortettet reisebrev fra Ile des Pines på New Caledonia:
Jordsmonnet er taust
Matrester etter
Svarte og hvite striper Å TA SEG FRAM
Trekronene
Henslengte subsidier og
Ansiktene på totempålene
En reise er en fortellerstemme
Så rusler det noen forbi Hilsen Lena og Morten |