GOVE, ”THE PLACE THAT MAKES YOU ABLE TO MAKE CHOCHOLATE OUT OF COWSHIT”.

Vi ligger værfaste for anker utenfor Gove yachtclub. Det har blitt 10 juli 2005. Vi har vært her i ca en uke. Planen var å reise videre til Darwin i dag, men en værmelding med ”strong wind warnings” fikk oss til å ombestemme oss. Passavinden i dag har en styrke på 25 – 30 knop.

Nordøstkysten og det nordlige Australia har overrasket oss, og det er fint å fortsatt bli overrasket og forundret over steder man kommer til etter å ha vært på reise i to år. For vi er ikke nybegynnere lenger. Forventningene er justert. Det merker vi spesielt nå, da vi seiler sammen med Te Kaihau som forlot New Zealand for 2-3 måneder siden. Men som sagt har Australia overrasket oss. Først og fremst med en liten og sentrert befolkning. Det er det som får en 70 åring vi møtte i puben til å si: ”Gove is a place that makes you able to make chocholate out of cowshit”. For det er langt mellom tettstedene i det området hvor vi har seilt. Ødemarken og villmarken er påtrengende virkelig. Trestokker kan være slanger eller krokodiller. Men som oftest er det man tror er en krokodille, en trestokk. Eller det man i dusjen tror er hodet på en slange, en stripete, buet klesknagg. Men alle firfislene i taket på dusjbygningen etter at solen har gått ned, er levende. Mens vannkranen spruter sine velgjørende stråler ned over en svett kropp, og du løfter opp hodet for å ta imot dem, kan du kikke opp på lysegrønne firfisler og telle dem. Kanskje kan du tenke litt på mennesket sin plass i naturen, eller på at kjøttbiten som godgjør seg i marinaden ikke egentlig kom fra kjøttdisken på supermarkedet.

De lokale her er nok møkkleie av å fortelle om krokodiller og giftige dyr til nysgjerrige turister. Men jeg fråtser i all informasjon med skrekkblandet fryd. Krokodillen som trekker byttet sitt ned på havets bunn for å drukne det, bringer det til land og graver det ned...... Første morgenen vi var her, bar det inn til Gove sentrum. Det er ingen busser her, så vi bestemte oss for å haike eller å gå et stykke. Det er 12 km fra yachtklubben til sentrum. Frances fra båten Kaylie, som vi har besøkt her, og hatt et veldig hyggelig gjensyn med, forteller at det er bøfler i området. At det er sjelden de kommer til veien, men at det hender. Jeg svarer med å si oppglødd: ”Stilig, kanskje vi får sett en”. Så får vi haik, og jeg spør personen som kjører oss om han har sett noe til bøflene. Nei, det har han ikke, men det var en person som ble drept her for noen uker siden.... Så informasjonen om tilstedeværelsen av bøfler var ikke ment som en kuriositet eller mulig naturopplevelse, den var ment som en advarsel.

Det er også et problem med en type padder her som spytter gift. Får du den i øynene kan du bli blind. De ligger overkjørte rundt på veiene. Soldatene slikker giftkjertlene i nakken for å bli ruset. Giften kan ikke spores i kroppen. Den livsfarlige maneten ”Box jellyfish”, er det heldigvis ikke sesong for. Men Frances kunne fortelle at de om sommeren alltid har eddik i jollene fordi de ofte blir brent når de vasser i land. Vel, det får være nok om dyrene i Australia.

Gove er et mandig sted med støvete veier og skitne pick-uper. Jeg har aldri før vært et sted hvor menn klør seg så lenge, og så åpenlyst tilfreds på pikken. Jorden i Gove tilhører urbefolkningen, men leies ut til gruvedrift og industri. Inne i pick-upene er det menn med oransje jakker. På de tomme setene ligger det en hjelm eller to som må flyttes når man får haik, og det får man alltid. På gass pedalen hviler en vernesko med jevnt press. Bak rattet sitter en hyggelig kar som kommer fra et annet sted enn Gove, som jobber hver dag i fire uker, som flyr hjem den femte uken. Dette gjør han i noen år, og tjener gode penger. De fire ukene han er i Gove, bor han i en av brakkebyene sammen med 1500 andre arbeidere. Kanskje tar han en tur til yachtklubben og drikker ei pils, kanskje ser han en rugbykamp slik som vi gjorde for et par dager siden.

Vi ble invitert med av Ted og Frances (fra båten Kaylie) for å se en rugby finale sammen med bla. noen arbeidskamerater av Ted. Før kampen var det grilling. Jeg hadde med meg en bolle med salat og en kartong rødvin. Frances og jeg var de eneste damene tilstede, blant menn med supporterutstyr som grillet 400grams kjøttsykker og drakk øl fra boks. Kjøttstykkene ble spist på ei skive brød, og det var det. Jeg var glad for at jeg hadde tatt på joggesko og kom usminket. Joggeskoene fikk meg liksom til å passe litt bedre inn der jeg satt i grønnrutete kjole og av en eller annen grunn tenkte på Ingrid Espelid. Vi var samlet foran en stor skjerm i et sveiserverksted. Mennene gikk til og fra for å pisse bak hjørnet, mens vi to damer kunne banke på i huset hvor kona til verten bodde dersom vi måtte tisse. Stemningen var god! Bevegelsene på skjermen ble reflektert i grønne og gule ølbokser. Vicoria Bitter og Four X Gold . Tilhengere fra begge lag tente sigaretter med et øyelikks lutet nakke og lett spredte bein. Frances og jeg diskuterte forskjellen mellom rugby- og fotballutøvere. Vi kom fram til at kroppene på rugbyspillerne er mer muskuløse og kraftige, som på en arbeidshest som skal trekke noe etter seg. En fotballspiller er mer som en gallopperende/sprintende hingst. Dette var fra damenes perspektiv vel og merke. Håper ikke at vi får mannegruppen Olga på nakken etter disse uttalelsene. Uansett, det var en bra kveld, med masse testosteron i luften, og nok ikke så ulikt en kveld på Dickens i Stavanger. Etter kampen tok jeg med meg salatbollen og rødvinskartongen tilbake til bilen. Kunne ikke akkurat kreve at Morten skulle vedkjenne seg disse gjenstandene på en slik kveld.

Vi takker Ted, Frances og Bjørn for et fint opphold i Gove, og for god hjelp bla. til å lete etter den nye jolla vår som slet seg....hm...sjerpings med fortøyninger. Angående jolla, så var det mange våte jolleturer i Gove. Egentlig burde jeg tatt på med badedrakt, snorkel og maske for å være godt nok forberedt, men jeg holdt stilen stort sett. Den ene gangen iført den samme kjolen som jeg hadde på meg da jeg fikk utdelt gullnålen fra Norsk Psykologforening ved avsluttet utdanning. Den ble fin og salt. Ellers hadde vi en veldig hyggelig dag sammen med et svensk par, Anders og Helena på båten Alina som skal ut på tur. De har bodd 8 år i Gove og hadde lært å lage sjokolade av kuskitt; der om bord var det god hjemmebrent, chiliplanter, hjemmeladgde rullesystemer til seilene, system for å røyke fisk og vi fikk korte innføringer i diverse fangstmetoder. Dessuten på kjøpet masse spennende informasjon om urbefolkningen. Takk for en fin dag.

Darwin 22.07.05 Vi er stort sett klare for avgang til Cocos Keeling. Reiser i morgen. Regner med et havkryss på ca 17 dager. Er slitne etter arbeidet med proviantering og forberedelser til det Indiske hav. I dag har vi fylt opp vann- og dieseltankene. Solid er tung. Vi har sjekket ut og levert klage angående tollvesenet i Cairns, med håp om å bli slettet fra databasen for å ha gjort en overtredelse. Alt er vel. Holdt på å synke i jolla da den tok inn vann som la seg mellom laminatene.....heldigvis gikk det bra. Har fikset den med en midlertidig løsning. Vindroret har fått noen nye lager, men i går da vi skulle montere dem så det mørkt ut en periode, vi jobbet til klokka 24 med hodelykter på, og har testet det i dag. Det fungerte bra!!!! Men under testingen mistet vi båtstaken over bord. Nå skal vi i land og kjøpe ny.

Sender bursdagshilsen og klem til Magnhild og besta.

Hilsen Lena og Morten