Irland

Irland (16.07.03 – 26.07.03)

Ikkje lenge itte Solid forlod havnå i Tananger, forlot eg fedrelandet og traff Lena i Irland. Morten va reiste heim te Madla for å ta et innrykk i militæret. Eg vart møtt av ei strålande Lena i Dublin, som hadde toge turen frå Ardglass i nord-irland der båden låg. Me tog inn på et backpaker hostel og tilbrakte fredagskvelden i Tempel Bar. Lena hadde for anledningen på seg mamma Bjorlands 30 års gamle heimasydde grønn-hvite smårutete kjole og flette. Hu va et syn. Dette førte te at me både blei tatt bilde av og kom i snakk med masse hyggelige folk. Me skålte i Guinnes med kverandre, kvitvin med irer, kilkenny med nederlendere og whisky med engelskmenne.

Dette medførte behov for rekonvalesens og slow motion dagen ittepå, og me satt lenge med elvå Liffey og såg på folk. Itte en lengre middagskvil va me klar for å utforska Dublin utforbi de typiske turistgadene. Det blei en lange vandring rondt i gadene korr me besøkte de lokale brune pubane. Muligheten te å konna gå i frå en ende av bardisken, gjøna heila det follstappa lokalet med ei øvefyllte guinnes uden og søla en dråpe va forbløffande. Så høflige kultur og menneske treffe en sjelden....

Påfyllande nått blei tilbrakt på et 12 manns rom, korr det oppholdt seg 4 amerikanere i begynnelsen av 20 årå. 3 jente og 1 gutt som sov når me gjekk te sengs. Om måråen fekk me tidenes stysste kultursjokk sålangt. Grytidlig stod desse 4 menneskene opp for og ta sitt mårenstell. Alle sine eiendela hadde de sirlig pakka ner i blomstrete kofferta med rosa tyllbånd på til pynt og hengelås på. I koffertene hadde de i tillegg pakka inn alle eiendelen i sjøllukkande plastikkpåså. En påse for shampoo, en for sokka, en for sjokolade, en for håndkle, en for skittentøy, en for makeup osv osv. For kver gong de fant fram en ting lukka de igjen kofferten. Så sko en nye ting tas ut-opp med kofferten for å legga den tomme plastikkpåsen oppi. Igjen med kofferten. Opp med kofferten for å finna en ny plastikk påse....ZIP ZIP ZIP ZIP ZIP ZIP!!! Gang dette med 4 og ca 1 time - så får du et lite innblikk i kæ det dreide seg om. Eg he alltid beundra Lena for sin tålmodighet, men når hu stakk håve opp av sengå og det lynte i auene, brukte me 4 min på morgenstellet våres og kom oss ut. Me hadde mareritt om lydane påfølgande nått.

Frokosten blei inntatt på en statue av James Joyce med ivrige fotograferande turista rundt oss. Ittepå inntok eg med svart belte i shopping handlegadå Grafton Street med Lena på slep. Si hu ikkje har lagringsplass i sin bolig de neste 3 årå bisto hu meg. Og det va en fornøyelse og ha med seg en personlig konsulent som fant størrelsa, tilbehør, bar handlepåsa og sådant mere. Når visakortet va svidd, tog med avgårde med 3 bussa nordøve og ankom nord Irland og den litle Ira-landsbyen Ardglass om kvelden. Plassen innehold et fiskevær, en kafe, to puber, en slakter, et apotek, en golfbane og en vikingklubb. Der låg Solid som den va blitt forlatt, godt påpasste av personalet på Marinaen. Det blei en koselige kveld i bysså med smågynging, smekklyder frå tauverk og lokt av sjø. Me vurderte og lekte litt med tanken på å imponera Bjorland Boys med å seila båden t Dublin påfølgande dag. Stiv kuling gjorde kort prosess med den leken. Dagen blei tilbrakt i ei lidå havn korr med blei sittande på en bryggekant i 6-7 tima. Eg kan fortella om 12 tamme sela som åd fisk av hendene på folk, 17 katta som oppholdt seg i marinaen, en skatefisk som symde rondt i havnebassenget, en angstprega sankt bernadsbikkja, ankomst av 15-20 fiskebåda, rensking av dagens fangst, lossing, unge gutta i oljehyre med sneip i monnvigen og sjokolade i lommen-eldre rynkete menn med rue hende, ei 6 års gammale jenta som ga osse tillatelse te holda fisken hu nettopp hadde droge opp på stang-hvis me hadde lyst. Uansett koss eg fortelle desse historiane vil det aldri konna gjengis. Det bør vær nok å sei at undertegnede såd ute i skfitande regnbyge, fasinert i så mange tima. Dokke som kjenne meg vett at eg sjelden sitte stilt så lenge om gongen.

På en liden kafeteria som hadde blitt kåra for Irlands beste Fish n chips (med erterstuing til-eg va i himmelen) blei dagens middag fortært. Den heimalagde isen blei tatt med tebage t bryggå og fortært der. Om kvelden gjekk me på den lokale puben. Me utveksla litt engelske høflighetsfrase med sidemannen og itte någen minutt slo me øve på norsk. Verden e mindre enn en trur. To bergensere som for et års tid si la et vikingskip inntil Solid i Norge og som Lena og Morten redda båten til når fortøyningå gjekk opp - satt nå i samme pub som oss. Fira skotsk herremenn som hadde ankommet samme dag i seilbåt med en 82 år gammale kaptein inviterte oss øve til deiras bord, og det blei et spennande bekjentskap. Når timane begynte å bli små – høres det plutselig irsk folklore ifrå bardisken. Det fyllest på med skotske drikkevise og me oppleve en underholdning uden sidestykke. Når bartenderen e leie og vil heim, fortsette kvelden ombord hos skottane. Lena danse då folkedans i den smale midtgangen, rundt seilmastå med den sprekaste to og åttiåringen eg he troffe. Itte møje oppfordring om å synga ei norske visa avsluttes kvelden med "Når trollemor he lagt sine 11 små troll" og de norske trollå kom seg i seng. Dagen ittepå va det avreise klokkå 8 for min del. På gjensyn blei utveksla mellom to ittekvert gode venninne, mer enn fremtidige svigerinner. Mett av inntrykk, opplevelsa, godt selskap og stappfull koffert begynte en lange heimtur.

Karibien i desember e neste planlagte møte…

Pernille Bjorland (26.07.03)