Rettferdighet?

Sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud
Jakobs brev kapittel 1, vers 20

(Tale holdt i Tistedal, 17.11.96)

Det er lite som er mindre oppløftende enn å høre på politikere når de tar fatt i en skikkelig skandale. Terje Rød Larsen har visst gjort noe dumt. Javel. Opposisjonen vil ha hodet hans på en fat - eller i verste fall en skikkelig ydmyk unnskyldning overfor Stortinget. Statsministeren har fått et anfall av hukommelsestap, og har vanskelig for å huske detaljene i saken - det var vel ikke så vesentlig... Hovedpersonen selv beklager så meget - men gjør oppmerksom på at han ikke tjente så mye på saken som enkelte tror. Ikke noe å bry seg om, altså.

Og om det hadde vært omvendt, så vet vi at alle hadde oppført seg på motsatt måte. Tenk at en eller annen i Frp blir tatt i noe slags fusk. Ap hadde vært ute etter blod, Frp ledelsen hadde gått i forsvar - og avisene hadde solgt like mange eksemplarer som de sikkert har gjort denne uken.

Men: Sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Blir det virkelig mer rettferdighet av alle disse overskriftene? Eller er folk bare ute etter å scorer politiske poeng? Og hva mener folk egentlig med "rettferdighet"?

Ordet "rettferdighet" blir ofte brukt nærmest i forbifarten - men ved å bruke det, klarer man å antye at sine standarder, sin politikk eller sin tro er den eneste rette.

På en vegg i Nord-Irland står det: "Salige er de som hungrer etter rettferdigheten." Begge sider i konflikten kunne bruke det slagordet! Begge tror at bare de har rett og må ha hva de kaller "rettferdighet". Men vi får inntrykk av at det de kaller "rettferdighet" er som oftest bare hevn. Og de som virkelig trenger rettferdighet - barna, vanlige folk som forsøker å leve så normalt som mulig i en vanskelig situasjon - det er de som blir skadelidende.

Rettferdighet betyr altså forskjellige ting i forskjellige sammenhenger. Det er for eksempel én slags rettferdighet som er knyttet til loven.

1 Lovens rettferdighet

Alle er like under loven, heter det - alle skal behandles etter de samme reglene, ingen skal få spesielle fordeler eller ulemper i justissystemet. Loven skal fungere upartisk. Men er dét det samme som rettferdighet?

Hvis du ikke kan betale husleien, så kan du risikere å bli kastet ut av huset. I de fleste land vil loven være på eierens side - men er det rettferdig?

Og selvom loven straffer dem som gjør noe galt - så løser man konfliktene uten noen egentlig forsoning. Loven er stort sett ikke interessert i forsoning - den vil bare straffe de skyldige! Og det bringer oss til min neste definisjon:

2 Rettferdighet som straff

I Lukas evangeliet kan vi leser om tyven som hang på korset, som sa: "For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort." Dette var menneskers rettferdighet, straffen.

Jonas ble sendt til Nineveh for å proklamere Guds dom over byen. Hans forkynnelse var så virkningsfylt at folket vendte om, og Gud tilga dem. Ble Jonas glad? Nei, tvert imot, han ble sint, fordi folket ikke hadde fått det som han anså som deres rettferdige straff.

Og det bringer oss tilbake til den teksten ifra Jakobs brev: Sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.

Jakob skriver om bitre hjerter, hvor ideen om "rettferdighet" er redusert til det at man skal få igjen for sine misgjerninger - et øye for et øye.

Men dette er ikke rettferdighet i Guds øyne, det er bare hevn. Det betyr ikke at samfunnet aldri skal straffe noen - men vi må se på motivene som ligger bak. Da Gud sendte straff over Israel, var det bare for å få dem til å vende om, til å bli mer rettferdig. Hvis vi bare er interessert i å gi igjen for det vi har måttet lide, vil det ikke føre til rettferdighet.

Men hva med den andre teksten vår? Rettferd løfter et folk, men synd er en skam for folkene.

3 Rettferdighet i atferd

Vi venter at våre ledere skal være troverdige. Politikere og kongelige skal leve upåklagelige liv, de skal ha gode ektesskap, de skal ikke snylte på skatten eller gjøre noe annet sånt. Blir noen tatt i å fuske på en eller annen måte, eller i å ha et forhold utenfor ektesskapet- da reagerer folk - eller i alle falle avisene. I USA er dette nesten blitt en heksejakt - det er nesten utrolig at Clinton har klart å bli gjenvalgt når det går så mange rykter om hans personlige moral.

Og innenfor rimelighetens grenser, så er dette en god ting. Innenfor rimelighetens grenser, fordi ingen er fullkommen, og hvis vi søker etter fullkomne ledere, vil vi ende opp med ingen ledere i det hele tatt. Men vi har rett til å forvente at de som styrer landet er ærlige folk, og det må de være både i det private og det offentlige livet.

Profeten Amos var i stor grad opptatt av sosiale misforhold i landet, som for eksempel i 2:7 -

De tråkker småkårsfolks hoder i støvet og trenger de hjelpeløse bort fra veien. En mann og hans far går tIl samme jente og vanhellige således mitt hellige navn.

Rettferdighet er altså mer enn bare å holde loven, mer enn bare å ta "øye for øye". Men selv om Gud ønsker at vi skal leve rettferdige liv, så er Guds rettferdighet noe mer igjen.

4 Guds rettferdighet

For Guds rettferdighet ble åpenbart i Jesus Kristus, og i hans liv finner vi at nøkkelen til rettferdighet ikke er loven, men kjærligheten.

I lukas 12: 13, for eksempel, leser vi dette:

En i mengden sa til ham: "Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!" Men Jesus svarte: "Venn, hvem har satt meg til å skifte mellom dere ?" Så sa han til dem alle. "Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod!"

Mannen hadde retten på sin side, broren burde ha delt arven med ham. Men Jesus ser at dette er bare symptomen - det som ligger under er at begge brødre er mest opptatt av materielle ting. Hvis de ikke var det, så ville det aldri oppstått noe problem med arven! Forsoning mellom brødrene var viktigere enn hvem som hadde rett.

Og det er dette som er Guds rettferdighet: Forsoning. Å bygge opp brutte forhold, så de blir hele. Å skape fred istedenfor konflikt.

Dette gjelder selvfølgelig meIlom mennesker, som de to brødrene. Eller mellom forskjellige folkegrupper, som i Midtøsten eller Nordirland. Men først og fremst mellom Gud og Mennesker.

Jesus kom for å forsone verden med Gud - for å redde oss fra straffen som vi i "rettferdighetens" navn har fortjent. For å skape fred mellom oss og Gud.

Å være "ren og rettferdig", som det heter i en sang, dreier seg ikke først og fremst om at vi har levd et rettferdig liv - men at vi har tatt imot den forsoningen som Gud har tilbudt oss Jesus. Som folket i Nineveh, når vi vender om, vil Gud tilgi oss - uansett hva synden har vært. Så må vi be om nåde til å tilgi på den samme måten - til å skape forsoning, istedenfor å søke vår egen rett. For da vil vi leve i Guds rettferdighet:

Sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler.

[Tilbake til "de lange"]